Bokmålsordboka
utvendighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utvendighet | utvendigheten | utvendigheter | utvendighetene |
| hunkjønn | ei/en utvendighet | utvendigheta | ||
Betydning og bruk
det å være utvendig (2)
Eksempel
- en framstilling preget av utvendighet