Bokmålsordboka
uttrådt, uttrådd
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uttrådd | uttrådd | uttrådde | uttrådde |
| uttrådt | uttrådt | uttrådte | uttrådte |
Betydning og bruk
som har mistet fasongen på grunn av tråkk
Eksempel
- uttrådte sko