Bokmålsordboka
utstykke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utstykke | utstykker | utstykka | har utstykka | utstykk! |
| utstykket | har utstykket | |||
| utstykte | har utstykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utstykka + substantiv | utstykka + substantiv | den/det utstykka + substantiv | utstykka + substantiv | utstykkende |
| utstykket + substantiv | utstykket + substantiv | den/det utstykkede + substantiv | utstykkede + substantiv | |
| den/det utstykkete + substantiv | utstykkete + substantiv | |||
| utstykt + substantiv | utstykt + substantiv | den/det utstykte + substantiv | utstykte + substantiv | |
Betydning og bruk
dele opp, stykke ut
Eksempel
- utstykke et område til hyttetomter