Bokmålsordboka
utspørre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utspørre | utspør | utspurte | har utspurt | utspør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utspurt + substantiv | utspurt + substantiv | den/det utspurte + substantiv | utspurte + substantiv | utspørrende |
Betydning og bruk
spørre inngående
Eksempel
- hun ble utspurt av vaktmannen