Bokmålsordboka
utsprenging, utsprengning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utsprenging | utsprengingen | utsprenginger | utsprengingene |
| en utsprengning | utsprengningen | utsprengninger | utsprengningene | |
| hunkjønn | ei/en utsprenging | utsprenginga | utsprenginger | utsprengingene |
| ei/en utsprengning | utsprengninga | utsprengninger | utsprengningene | |
Betydning og bruk
det å minere eller sprenge ut