Bokmålsordboka
utspionere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utspionere | utspionerer | utspionerte | har utspionert | utspioner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utspionert + substantiv | utspionert + substantiv | den/det utspionerte + substantiv | utspionerte + substantiv | utspionerende |
Betydning og bruk
spionere på, finne ut ved spionasje
Eksempel
- den fremmede ble utspionert