Bokmålsordboka
utslynge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utslynge | utslynger | utslynga | har utslynga | utslyng! |
| utslynget | har utslynget | |||
| utslyngte | har utslyngt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utslynga + substantiv | utslynga + substantiv | den/det utslynga + substantiv | utslynga + substantiv | utslyngende |
| utslynget + substantiv | utslynget + substantiv | den/det utslyngede + substantiv | utslyngede + substantiv | |
| den/det utslyngete + substantiv | utslyngete + substantiv | |||
| utslyngt + substantiv | utslyngt + substantiv | den/det utslyngte + substantiv | utslyngte + substantiv | |
Betydning og bruk
slynge (2, 2) ut;
framsette med voldsomhet
Eksempel
- utslynge de verste forbannelser