Bokmålsordboka
utskjemming
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utskjemming | utskjemmingen | utskjemminger | utskjemmingene |
| hunkjønn | ei/en utskjemming | utskjemminga | ||
Opphav
jamfør skjemmeBetydning og bruk
- det å ødelegge
Eksempel
- utskjemming av naturen
- det å gi noen negativt omdøme
Eksempel
- utskjemming gjør barn fortvilte