Bokmålsordboka
utskjelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utskjelling | utskjellingen | utskjellinger | utskjellingene |
| hunkjønn | ei/en utskjelling | utskjellinga | ||
Betydning og bruk
det å skjelle en ut, det å laste en grovt, nedrakking