Bokmålsordboka
utskeiing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utskeiing | utskeiingen | utskeiinger | utskeiingene |
| hunkjønn | ei/en utskeiing | utskeiinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utskeiing | utskeiingen | utskeiinger | utskeiingene |
| hunkjønn | ei/en utskeiing | utskeiinga | ||