Bokmålsordboka
utsjasket, utsjaska
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
utsjaska | utsjaska | utsjaska | utsjaska |
utsjasket | utsjasket | utsjaskede | utsjaskede |
utsjaskete | utsjaskete |
Betydning og bruk
ødelagt ved behandling eller bruk, svært sjasket
Eksempel
- et utsjasket plagg