Bokmålsordboka
utrøstelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utrøstelig | utrøstelig | utrøstelige | utrøstelige |
Betydning og bruk
som ikke lar seg trøste
Eksempel
- være helt utrøstelig i sin fortvilelse
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utrøstelig | utrøstelig | utrøstelige | utrøstelige |