Bokmålsordboka
utringe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utringe | utringer | utringa | har utringa | utring! |
utringet | har utringet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utringa + substantiv | utringa + substantiv | den/det utringa + substantiv | utringa + substantiv | utringende |
utringet + substantiv | utringet + substantiv | den/det utringede + substantiv | utringede + substantiv | |
den/det utringete + substantiv | utringete + substantiv |
Betydning og bruk
særlig som adjektiv i perfektum partisipp: lage utskjæring eller større åpning i
Eksempel
- en utringet bluse – en bluse som er skåret slik at den viser en større eller mindre del av brystet;
- utringede sko – sko som er skåret til slik at en større eller mindre del av vristen er fri