Bokmålsordboka
utranglet, utrangla
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utrangla | utrangla | utrangla | utrangla |
| utranglet | utranglet | utranglede | utranglede |
| utranglete | utranglete | ||
Betydning og bruk
utmattet eller slapp på grunn av langvarig rangling, forranglet