Bokmålsordboka
utplassere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utplassere | utplasserer | utplasserte | har utplassert | utplasser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utplassert + substantiv | utplassert + substantiv | den/det utplasserte + substantiv | utplasserte + substantiv | utplasserende |
Betydning og bruk
plassere en i ny og midlertidig (yrkes)situasjon
Eksempel
- utplassere skoleelever i yrkeslivet for en ukes tid