Bokmålsordboka
utmeisle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utmeisle | utmeisler | utmeisla | har utmeisla | utmeisl!utmeisle! |
| utmeislet | har utmeislet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utmeisla + substantiv | utmeisla + substantiv | den/det utmeisla + substantiv | utmeisla + substantiv | utmeislende |
| utmeislet + substantiv | utmeislet + substantiv | den/det utmeislede + substantiv | utmeislede + substantiv | |
| den/det utmeislete + substantiv | utmeislete + substantiv | |||