Bokmålsordboka
utmaie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utmaie | utmaier | utmaia | har utmaia | utmai! |
| utmaiet | har utmaiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utmaia + substantiv | utmaia + substantiv | den/det utmaia + substantiv | utmaia + substantiv | utmaiende |
| utmaiet + substantiv | utmaiet + substantiv | den/det utmaiede + substantiv | utmaiede + substantiv | |
| den/det utmaiete + substantiv | utmaiete + substantiv | |||
Betydning og bruk
maie ut
- særlig som adjektiv i perfektum partisipp:
- være utmaiet