Bokmålsordboka
utlevd
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utlevd | utlevd | utlevde | utlevde |
Opphav
av foreldet utleveBetydning og bruk
- som har levd fra seg;slapp og kraftløs etter et utsvevende liv
Eksempel
- bli tidlig utlevd
Eksempel
- en utlevd kultur