Bokmålsordboka
utlegd
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utlegd | utlegden | utlegder | utlegdene |
| hunkjønn | ei/en utlegd | utlegda | ||
Opphav
norrønt útlegðBetydning og bruk
om norrøne forhold: fredløshet