Bokmålsordboka
utkåre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utkåre | utkårer | utkåra | har utkåra | utkår! |
| utkåret | har utkåret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utkåra + substantiv | utkåra + substantiv | den/det utkåra + substantiv | utkåra + substantiv | utkårende |
| utkåret + substantiv | utkåret + substantiv | den/det utkårede + substantiv | utkårede + substantiv | |
| den/det utkårete + substantiv | utkårete + substantiv | |||
Betydning og bruk
mest som adjektiv og substantiv i perfektum partisipp: velge ut, kåre
Eksempel
- hans utkårede – hans kjæreste