Bokmålsordboka
utkople, utkoble
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utkoble | utkobler | utkobla | har utkobla | utkobl!utkoble! |
| utkoblet | har utkoblet | |||
| å utkople | utkopler | utkopla | har utkopla | utkopl!utkople! |
| utkoplet | har utkoplet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utkobla + substantiv | utkobla + substantiv | den/det utkobla + substantiv | utkobla + substantiv | utkoblende |
| utkoblet + substantiv | utkoblet + substantiv | den/det utkoblede + substantiv | utkoblede + substantiv | |
| den/det utkoblete + substantiv | utkoblete + substantiv | |||
| utkopla + substantiv | utkopla + substantiv | den/det utkopla + substantiv | utkopla + substantiv | utkoplende |
| utkoplet + substantiv | utkoplet + substantiv | den/det utkoplede + substantiv | utkoplede + substantiv | |
| den/det utkoplete + substantiv | utkoplete + substantiv | |||
Betydning og bruk
mest i perfektum partisipp: bryte forbindelsen (i), kople ut
Eksempel
- strømmen ble utkoplet