Bokmålsordboka
utkommandere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utkommandere | utkommanderer | utkommanderte | har utkommandert | utkommander! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utkommandert + substantiv | utkommandert + substantiv | den/det utkommanderte + substantiv | utkommanderte + substantiv | utkommanderende |
Betydning og bruk
kalle for eksempel militære eller polititjenestemenn til tjeneste