Bokmålsordboka
utkjør
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et utkjør | utkjøret | utkjør | utkjørautkjørene |
Betydning og bruk
- sterk aksjon, kraftig utspill
Eksempel
- komme med et hardt utkjør under valgkampen