Bokmålsordboka
uthenging, uthengning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uthenging | uthengingen | uthenginger | uthengingene |
| en uthengning | uthengningen | uthengninger | uthengningene | |
| hunkjønn | ei/en uthenging | uthenginga | uthenginger | uthengingene |
| ei/en uthengning | uthengninga | uthengninger | uthengningene | |
Betydning og bruk
- det å henge ut, det å henge opp ute
Eksempel
- uthenging av tøy forbudt
- utskjelling, nedrakking, latterliggjøring;jamfør uthengt (2)