Bokmålsordboka
uthavn
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uthavn | uthavnen | uthavner | uthavnene |
| hunkjønn | ei/en uthavn | uthavna | ||
Betydning og bruk
- ankerplass ute på åpent hav
- avsides havn ved land