Bokmålsordboka
utgi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utgi | utgir | utgautgav | har utgitt | utgi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utgitt + substantiv | utgitt + substantiv | den/det utgitte + substantiv | utgitte + substantiv | utgiende |
Betydning og bruk
selge offentlig i trykt tilstand;
gi ut
Eksempel
- hun utgir en diktsamling i året
Faste uttrykk
- utgi seg forlate som om en er eller foregi å være noe eller noen
- utgi seg for å være polititjenesteperson