Bokmålsordboka
utforske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utforske | utforsker | utforska | har utforska | utforsk! |
utforsket | har utforsket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utforska + substantiv | utforska + substantiv | den/det utforska + substantiv | utforska + substantiv | utforskende |
utforsket + substantiv | utforsket + substantiv | den/det utforskede + substantiv | utforskede + substantiv | |
den/det utforskete + substantiv | utforskete + substantiv |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
gjennomundersøke, lære å kjenne fullstendig
Eksempel
- utforske naturen, faunaen;
- kontinentet var da utforsket