Bokmålsordboka
utestenge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utestenge | utestenger | utestengte | har utestengt | utesteng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utestengt + substantiv | utestengt + substantiv | den/det utestengte + substantiv | utestengte + substantiv | utestengende |
Betydning og bruk
- hindre noen i å komme inn;stenge ute
- i overført betydning: holde utenfor en gruppe, et fellesskap og lignende;
Eksempel
- være utestengt fra all moro;
- de er utestengt fra klubben