Bokmålsordboka
utbringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utbringe | utbringer | utbrakte | har utbrakt | utbring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utbrakt + substantiv | utbrakt + substantiv | den/det utbrakte + substantiv | utbrakte + substantiv | utbringende |
Opphav
betydning 1 etter tysk ausbringenBetydning og bruk
- i forbindelsen
Eksempel
- utbringe en skål, et leve, et hurra for en – drikke en skål, rope leve, rope hurra for en
- bringe rundt
Eksempel
- posten utbringes om formiddagen