Bokmålsordboka
utblokket, utblokka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utblokka | utblokka | utblokka | utblokka |
| utblokket | utblokket | utblokkede | utblokkede |
| utblokkete | utblokkete | ||
Betydning og bruk
som er utvidet ved å blokke (1
Eksempel
- et par utblokkede sko;
- utblokkede blodårer