Bokmålsordboka
utakt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utakt | utakten | utakter | utaktene |
| hunkjønn | ei/en utakt | utakta | ||
Opphav
jamfør takt (1Betydning og bruk
- avvik eller forskjell i rytme
Eksempel
- spille i utakt;
- gå i utakt
- mangel på samsvar eller enighet
Eksempel
- de er i utakt med hverandre;
- politikken er i utakt med tiden