Bokmålsordboka
usurpere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å usurpere | usurperer | usurperte | har usurpert | usurper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| usurpert + substantiv | usurpert + substantiv | den/det usurperte + substantiv | usurperte + substantiv | usurperende |
Opphav
fra latin av usu rapere ‘skaffe seg ved bruk’Betydning og bruk
ta uten rett, rane til seg makt eller rettigheter