Bokmålsordboka
ustyrtelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ustyrtelig | ustyrtelig | ustyrtelige | ustyrtelige |
Betydning og bruk
- svært stor
Eksempel
- en ustyrtelig mengde
- særlig som adverb, brukt forsterkende:
Eksempel
- være ustyrtelig rik;
- ustyrtelig komisk