Bokmålsordboka
usmykket, usmykka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| usmykka | usmykka | usmykka | usmykka |
| usmykket | usmykket | usmykkede | usmykkede |
| usmykkete | usmykkete | ||
Betydning og bruk
også i overført betydning:;
ikke smykket eller pyntet
Eksempel
- den usmykkede sannhet – den usminkede sannhet