Bokmålsordboka
uskifte
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et uskifte | uskiftet | uskifter | uskiftauskiftene |
Betydning og bruk
bo (2, 2) som foreløpig ikke er delt mellom arvinger;
jamfør sitte i uskiftet bo
Eksempel
- sitte i uskifte