Bokmålsordboka
urøykt, urøkt, urøyket, urøket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urøket | urøket | urøkede | urøkede |
| urøkete | urøkete | ||
| urøkt | urøkt | urøkte | urøkte |
| urøyket | urøyket | urøykede | urøykede |
| urøykete | urøykete | ||
| urøykt | urøykt | urøykte | urøykte |
Betydning og bruk
om matvare: som ikke er konservert ved røyking
Eksempel
- urøykt fisk;
- urøykt skinke