Bokmålsordboka
urundet, urunda
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
urunda | urunda | urunda | urunda |
urundet | urundet | urundede | urundede |
urundete | urundete |
Betydning og bruk
i språkvitenskap: som uttales uten runding av leppene
Eksempel
- rundede og urundede vokaler