Bokmålsordboka
urokket, urokka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urokka | urokka | urokka | urokka |
| urokket | urokket | urokkede | urokkede |
| urokkete | urokkete | ||
Betydning og bruk
som ikke er rokket, fast, uforandret
Eksempel
- stå urokket gjennom skiftende tider