Bokmålsordboka
urkraft
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en urkraft | urkraften | urkrefter | urkreftene |
| hunkjønn | ei/en urkraft | urkrafta | ||
Betydning og bruk
sterk, opprinnelig og grunnleggende kraft
Eksempel
- utstråle vilje og urkraft;
- hente fram urkreftene