Bokmålsordboka
urframføring, urfremføring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
urframførelse, urfremførelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en urframførelse | urframførelsen | urframførelser | urframførelsene |
| en urframføring | urframføringen | urframføringer | urframføringene | |
| en urfremførelse | urfremførelsen | urfremførelser | urfremførelsene | |
| en urfremføring | urfremføringen | urfremføringer | urfremføringene | |
| hunkjønn | ei/en urframføring | urframføringa | urframføringer | urframføringene |
| ei/en urfremføring | urfremføringa | urfremføringer | urfremføringene | |
Betydning og bruk
første framføring av et drama, musikkstykke eller lignende
Eksempel
- urframføringen av stykket