Bokmålsordboka
blodhund
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blodhund | blodhunden | blodhunder | blodhundene |
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
- kraftig hund med god luktesans og sporsans
- i overført betydning: brutal, pågående forfølger