Bokmålsordboka
uord
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et uord | uordet | uord | uordauordene |
Opphav
norrønt úorð ‘vondord’Betydning og bruk
nedsettende omtale, dårlig rykte
Eksempel
- han fikk det uord på seg at han solgte bedervede varer