Bokmålsordboka
unnfly
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnfly | unnflyr | unnfløy | har unnfløyet | unnfly! |
| unnflyddeunnfløy | har unnflydd |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unnfløyen + substantivunnfløyet + substantiv | unnfløyet + substantiv | den/det unnfløyne + substantiv | unnfløyne + substantiv | unnflyende |
| unnflydd + substantiv | unnflydd + substantiv | den/det unnflydde + substantiv | unnflydde + substantiv | |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entfliehenBetydning og bruk
- foreldet: flykte fra