Bokmålsordboka
unikum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et unikum | unikumet | unikumunikumer | unikumaunikumene |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
noe eller noen som det bare fins én av;
noe svært sjeldent og fremragende
Eksempel
- hun er et unikum av en pedagog;
- bildet er et unikum