Bokmålsordboka
ungeflokk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ungeflokk | ungeflokken | ungeflokker | ungeflokkene |
Betydning og bruk
flokk av barn, ofte om søsken
Eksempel
- en hylende ungeflokk kommer springende;
- han er den eneste gutten i ungeflokken