Bokmålsordboka
undring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en undring | undringen | undringer | undringene |
| hunkjønn | ei/en undring | undringa | ||
Betydning og bruk
det å undre;
forundring
Eksempel
- lese noe med undring;
- sperre opp øynene i undring