Bokmålsordboka
undergjære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undergjære | undergjærer | undergjæra | har undergjæra | undergjær! |
| undergjæret | har undergjæret | |||
| undergjærte | har undergjært |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| undergjæra + substantiv | undergjæra + substantiv | den/det undergjæra + substantiv | undergjæra + substantiv | undergjærende |
| undergjæret + substantiv | undergjæret + substantiv | den/det undergjærede + substantiv | undergjærede + substantiv | |
| den/det undergjærete + substantiv | undergjærete + substantiv | |||
| undergjært + substantiv | undergjært + substantiv | den/det undergjærte + substantiv | undergjærte + substantiv | |
Betydning og bruk
la gjære ved hjelp av undergjær