Bokmålsordboka
undergiven
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| undergiven | undergivent | undergivne | undergivne |
Opphav
norrønt undirgefinn, trolig fra lavtysk etter; middelalderlatinBetydning og bruk
som er underordnet
Eksempel
- sjefens undergivne håndlangere