Bokmålsordboka
underbringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underbringe | underbringer | underbrakte | har underbrakt | underbring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| underbrakt + substantiv | underbrakt + substantiv | den/det underbrakte + substantiv | underbrakte + substantiv | underbringende |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
skaffe husly og mat (til soldater, flyktninger og lignende)