Bokmålsordboka
underbegavet, underbegava
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| underbegava | underbegava | underbegava | underbegava |
| underbegavet | underbegavet | underbegavede | underbegavede |
| underbegavete | underbegavete | ||
Betydning og bruk
som har dårlige åndsevner, svakt begavet